SIST I MÅLET

Ja, når man tenker seg om, så er det ikke så ille å være den siste, den som står igjen til slutt i målet. Jeg, tenker mens alle andre blir valgt ut på banen, i hvert sitt lag, liksom.

Ja, den tiden man har her den er god, også får man tenkt litt, på hvem man er, hva man gjør, og hva man kan. Også, når man kikker ut på banen, og ser på alle de andre, på deres valgspill, deres entusiasme, så får man se hvem ens venner virkelig er. På en måte.

Ja, og det er heller ikke ille å ha litt tid for seg selv, der man kan stå å ha en liten dagdrøm, om kanskje, hvem man skulle ønske man var. Hvem man kanskje skulle ønske ikke var. Og, hva man skulle ønske at man kunne gjøre.

Nei, tenk hvor deilig det hadde vært å kunne trylle. Abrakadabra, liksom, så plutselig var man flinkest på banen. Trenger ikke være helt best, bare best i en ting. Som å være spiss, eller som keeper. Jeg tror ikke de andre, de som allerede er valgt, har tid til å tenke sånne tanker. Litt viktig er det jo å kunne tenke.

Nei, nå må jeg følge med. Huske å smile. Det er jo bare en lek. Ett av lagene må jo ha meg. Det er reglene. Kanskje er jeg ikke så flink til å spille spillet. Men jeg er flink til noe. Det er jeg ganske sikker på.

Nei, jeg tror bare jeg går å setter meg litt her. Så kan de andre spille litt først. Kanskje de bestemmer seg om hvilket lag de vil ha meg på. Når de ser hvem som får det første målet. Hvem som trenger litt ekstra hjelp. Det var lurt. Der tenkte du jommen meg en bra tanke. Du er ikke så dum som de sier.

…

Oi, der ringte det visst inn. Nå var friminuttet over. Jeg får vel gå inn med de andre da.

slutt.