tusen ord

Småprosa, tankestrøm og filosofiske anekdoter.

Category: Filosofi

OM ENSOMHET

1. Ensomhet virker som et sammensatt tilstand. Det kan trekkes forskjell mellom den ensomhet som er en positiv, og den som er en negativ opplevelse.

1.1 Terskelen for ensomhetens følelse er individuell. Forskjellige mennesker tilskriver tilstanden ensom til forskjellige stadier.

1.2 I språkspillet, er ensomhet en negativt ladet ord.

2. Fysisk ensomhet som en positiv kan beskrives i en Sartreansk ontologi.

2.1 I positiv ensomhet menes den tilstanden der Væren-for-andre usynliggjøres for bevisstheten. Mennesket eksisterer bare her i skjæringspuntket mellom Væren-for-seg og Væren-i-seg. Altså, mennesket lever bare for seg selv.

2.2 Fysisk ensomhet brytes i møte med den andres blikk. Bevissheten gjør sin egen tilstedeværelse hos andre til fenomen. Dette resulterer i en rullerende maktkamp av skam og selv-hevdelse.

2.2.1 Introduksjonen av Væren-for-andre gir uttrykk for iboende angst. Angsten er mulighetens verden, frykten for fortiden og flykten fra ens egen radikale frihet.

3. Psykisk ensomhet, som en negativ, virker som kombinasjonen av to elementer: Kjedelighet, og frykten for å ikke være god nok.

3.1 Å kjede seg kan beskrives som å miste grep på mulighetens horisonter. Verden virker blass og begrenset, til tross for at realitetens faktisitetene fortsatt kan være uforandret.

3.2 Frykten for å ikke være god nok er bevissthetens egen refleksjon over fortiden. Det er ett uttrykk for Sartreansk Dårlig tro. En tilegner ens egen radikale frihet fortidens betryggende essenser. En tilegner andres, totalt utilgjengelige, bevisstheter ens egne meninger.

3.2.1 Er essensen en negativ, vil dette ha konsekvenser for egen selvkonseptualisering.

3.2.2 Fra dette vil refleksjonene uungåelig omfatte det umulige prosjektet å forstå bevisstheten til en annen væren. Igjen tilegnes visse essenser til en upålitelig platform.

3.3 Negativ ensomhet kan bare brytes ved å bekjempe Dårlig tro. I dette finnes flere fungerende strategier, som alle fører med seg det samme– en erkjenner sin egen radikale frihet.

3.3.1 Dårlig tro negeres ved å erkjenne sin egen frihet innenfor rammene av faktisiteter.

3.3.2 Kierkegaard ville beskrevet bevegelsen som å la bevisstheten erkjenne øyeblikket.

3.3.3 Rent praktisk må bevisstheten tilegnes et tilgjengelig prosjekt som igjen kan tilskrive væren-i-seg en meningsfull kontekst.

4. Ensomhet er et ansvarlig valg. Ro i tankene oppnås hos den som kan leve med sin egen frihet.

Slutt.

OM TID

Arbeid stjeler tiden. Når man arbeider fort, går tiden fort.

1. Hva er tid?
1.1 Tid er en inndeling og opptelling av naturlige rytmer. Natt og dag, jordens reise rundt solen, månens faser, og stadig finere justerte tidsenheten.

2. Hvordan oppleves tid?
2.1 Tid er for mennesket skjæringspunktet mellom fortid og fremtid. Fortid og fremtid kommer sammen i øyeblikket som er nåtid. Å tenke på mine fremtidige handlinger, betyr å forholde meg til fortidens faktisiteter.

3. Å beskrive tid som en tidslinje er en nødvendig abstraksjon.

4. Den som arbeider hurtig. Den som kysser en pen jente. Den som er oppspilt og stresset. Den som venter. Alle disse opplever tiden forskjellig. De forholder seg forskjellig til øyeblikkene. Rent mekanisk går tiden, naturlige rytmer, sin vante gang. Det menneskelige sinn står for sin inndelig av tid.
4.1  Det kan tenkes at om vi skulle huske alle øyeblikk i lik detalj, så ville vår fortid blitt overlesset og vanskelig å forholde seg til.
4.2 Vi kan stille forventninger til fremtiden, men vi kan ikke se inn i den. Vi kan bare møte den ansikt til ansikt.

5. På sett og vis er vi alle tidsreisende.

6. Det eneste faktisitet vi kan med sikkerhet vite om fremtiden er at vi skal alle dø. Døden er punktum for vår tidsregning. Det er punktum for bevissheten, forstått som skjæringspunktet mellom fortid og fremtid.
6.1 Nåtiden er begrenset, og derfor verdiful.
6.2 Den som følger øyeblikkene. Den som lar fremtiden være åpen. Den som aksepterer faktisiteten. Den lever ett bedre liv en den som er fanget i fortid, eller fremtid.
6.3 Å være fanget i fortid eller fremtid leder bare til fortvilelse.
6.4 Mennesket er dømt til å stå til ansvar for sin fortid, og sin fremtid. Ingen andre kan ta den byrden. Vi er dømt til frihet.

7. Om du lever hvert øyeblikk, som om du kysset en jente, så er du stadigere i tid. Da lever du.

For mennesket, er tid er bevissthetens marsj gjennom livet.

Slutt.

SVARET SOM ALDRI KOMMER

Noe av det verste i livet er å sitte å vente på meldinger. Facebook, telefon, snapchat, eller hva enn som skulle være der.

Jeg burde presisere, det er bare skummelt når man sender til noen en ikke kjenner helt. Hvorfor er det slik?

Å sende en melding til en ukjent flørter med fremtidens ukjente natur. Det foreligger en usikkerhet om hva responsen kan komme til å være, samtidig som man vil føle svaret– eller mangelen å et svar, direkte på kroppen. Det kan føles som en kvalme, eller en svimmelhet. .

Å ikke få et svar blir som om noen definerer hvem du er. Å få et svar kan være like ille. Sitt eget selvbilde er en skjør struktur.

Samtidig hersker det en attraksjon, attrå, i behovet å kommunisere ut. Følelsen er en av spenning og usikekrhet, med en gnist av håp. Når man sender meldinger noe sted, så har man et ønske, eller forestilling om hva det ønskede responsen skulle være.

Persepsjonen av tid stopper. Hvert øyeblikk virker langsomt. En vet rasjonelt at vår tidsregning marsjerer uungåelig, men følelsen av bevegelse stopper. Hvert øyeblikk hales ut til det smertefulle.

Etter å ha trykket send. Når man sitter å venter på svar, så er det samme som skjer. En føler på sin eget selvbilde, en føler på sin egen frihet, til å gjøre ville/vanskelige/virkelige ting. Og i alle tilfeller er det et uttrykk for angst.

Angst er frykten for sin egen frihet. Angst er frykten for å få sitt autonome jeg stjålet av en annen.

Angst er i seg selv ikke en ille følelse. I angsten bekreftes muligheten i å velge. I angsten bekreftes sin egen virkelighet i andres verden. Å føle noe angst er en del av det å være menneske.

Føl på angsten, for det den er verd.

Slutt.

DENNE SETNINGEN ER USANN

1. Hvis denne setningen er usann så er logikk irrasjonelt
2. Denen setninger er usann
.: Logikk er irrasjonelt

1. Hvis vi ikke kan tenke ulogisk og logikk er irrasjonelt så tenker vi ulogiskt.
2. Vi tenker ikke ulogiskt
.: Det er ikke slikt at vi ikke kan tenke ulogiskt og logikk er irrasjonelt

Hvis en ulogisk setning ikke kan tenkes, hvordan kan vi tenke den?
Hvis logikk er irrasjonelt, er så tanken irrasjonel?
Hva betyr det at verden ikke er rasjonell?

Slutt.

 

EKSPERT OM RELEKVIESTRIDEN

Det er et kjent faktum at hellige relikvier utstråler en mystisk energi. Etter et uforventet gjennombrudd har forskere ved NTNU i Trondheim funnet en måte å kunne bruke utstrålingen for industrielle formal.

Vi står ovenfor den store relikviejaget. Allerede betaler relikviespekulanter enorme summer for antatt autentiske relikvier. Universitet i Oslo og Bergen er overlesset med forespørsmål om relikviesertifisering.

Vår nye tids fokus på relikvier har også en bakside. Et omfattende nettverk av sortepenger kanaliseres inn i relikvietunge land som Italia, Ethiopia og Isreal. Eksperter ved politiet etterlyser større satsing på grensekontroll.

Vatikanet står i posisjon til å kunne tjente stort på den nye teknologien. Paven har så langt unnlatt å uttale seg, men katolske autoriteter i Norge indikerer entusiasme, blandet med en holding av: ‘var det ikke det vi sa.’

Men hva kan den nye tids energi faktisk brukes til? Spørsmålet møtte en vegg av stillhet ved NTNU. Interne kilder indikerer at energimålingene er høyst gradert, og indikerer at etterretningstjenester innenfor NATO (North Atlantic Treaty Organization) er interessert.

Vi husker bibelske mirakler som paktens ark, David mot Goliath, og trollstaven til Moses. Bruk til militære formål virker innlysende. Kanskje vi står ved omveltningen av klassisk tradisjonell krigføring, til fordel for en mystisk høyspent variant, med uant potensiale.

Det norske presteskapet har uttalt seg sterkt imot prosessering og raffinering av hellige relekvier. De står støttet av hedningsamfunnet og historisk fakultet (UiO),, som også er i besittelse av en rekke potente relikvier. Det forventes kraftig politisk samfunnsdebatt i den kommende perioden.

Det store spørsmålet til disse aktørene er de moralske i å utvinne fortidens relikvier for fremtidens gode. Det argumenteres at å ødelegge viktige historiske artefakter for kortsiktig energivinning er dårlig politikk for vår tid, og de kommende generasjoner.

Og med det setter jeg over til dere i studio. Vi lever i fremtiden, på fortidens gaver. Over og ut.

Slutt.

NOEN ORD OM ORD

1. Det finnes et punkt bak øynene som vi ikke kan se, men vi kan alle føle på . Speil kan vise oss ansikt, men viser ikke det bakenforliggende.

1.1 Fra gammel tradisjon sies det at øynene er vinduet til sjelen. Å feste sannhetsverdi til slike utsangt blir feilaktig, selv om det ligger mye kroppssrpåk i øyene, og at øynene er klareste indikasjon til hvor bevisstheten rettes.

1.2 Tenkende blikk. Internt vurderende er like mulig. Øynene ser, men ser ikke. Ord blir hentet opp av det ukjente, men alikevel nødvendige, avgrunnen bak blikket.

1.3 Mennesket navngir og kategoriserer det som ses.

2. Våre tanker uuttrykkes i ord. Det følger ikke at ord er tanker fra dette. Derimot er ord instrumentet som tanker kan bli videreformidlet.

2.1 Den som har ord for noe, kan uttale seg om noe. Akten å lære nye ord, åpner dørene for nye ferdigheter.

2.2 Den som ikke har ord for noe, kan ikke omtale det– uten å finne nye og bedre ord.

2.3 Ord har bare nøyaktighet i den grad de forstås likt av avsender og mottaker.

2.4 Ord har ingen innebygget transcendent bakenforliggende mening.

2.5 Ordenes mening ligger i deres bruk.

2.6 En kompetent språkbruker kan formidle kompliserte ideer. Den evnen videreformidles til å kunne beskrive andre kompliserte systemer; fysikk, sosiologi, etikk, musikk, psykologi, osv.

3. Den bakenforliggende gnisten av inspirasjon bruker ord. Den bruker, kategoriserer, modifiserer, og skaper ord. Men rammeverkert er alikevel gitt av de tilgjengelig ord.

3.1 En som aldri har snakket Urdu, vil aldri forstå en brukermanual på det språket. En som aldri har drevet mattematikk, vil ikke kunne løse kompliserte formler.

3.2 Det språk man har kan derimot omtale og beskrive de andre språket. Den som møter Urdu kan omtale det som vanskelig og anderldes. Manualen kan beskrives, uten at informasjon fra ordene kan forståes. Det er liknende korrelasjon i mattematikk.

3.3 Språk kan beskrive annet språk.

4. Er så språket nøkkelen til sjelen? Her forstått sjelen som det bakenforliggende, det øynene ikke kan se. Kan den som forvalter språket.

Slutt

ORD ER HANDLINGER

Wittgenstein skriver at ‘ord er handlinger’, en kort men kraftig bemerkning. Ord som uttales er virkelighetesskapende, og en kroppsligprosess. Bare ved å dele ord, kan vi også dele tanker og ideer.

I Sartres litterære verker finnes liknende poeng. Når en karakter tenker, innlemmes tankene i hermetegn, “”. Mens når rollene uttaler seg, så skrives det rett i teksten. Å lese slik er en tilvenningssak, men det gjør poenget desto klarere: Ord er handlinger.

I den eksistensialistiske leieren, og spesielt ved Sartre, hersker det en tanke om den skrivende intellektuelle. Altså, den som velger yrke som skribent, har ansvar om å formidle, forbedre, og informere. Dette blir godt karakterisert i Sartres eget, nærmest monumentale, skriftlige arbeid, publikasjoner som innbefatter alt fra skuespill til avis artikler. Igjen, ord er handlinger.

Sartre kritiseres ofte for sine politiske allianser. For sine handlinger. I ettertid anses de som uheldige, om ikke direkte skadelig for hans sak. Men la oss bite merke i at Sartre alltid redegjør for sine meninger. For eksempel, selv som del av det kommunistiske partiet, manglet det ikke på motkommentarer. Denne holdningen vinner ikke Sartre mange venner.

I sin mellommenneskelige etikk skildrer Sartre en maktkamp. En kamp som omhandler å bli sett, som den man egentlig er, eller ønsker å være, i den andres øyne. I terminologi fra Martin Buber kan det omtales som Jeg-Det forhold. Den andre blir et objekt, væren-i-seg, for min bevissthet. Veien ut er et Jeg-Det forhold. Den andre erkjennes som et subjekt på lik linje med meg selv.

Sanne Jeg-Du forhold ivaretar begge parters frihet, og rett til å selv-defineres. Det føles ekte, autentisk, om det kan være en flyktig opplevelse– krevende å vedlikeholde.

Men hvordan skal man komme frem til dette stadiet uten ord? Til tross for sine voldsomme språklige arbeid, så utvikle Sartre r aldri noen robust språkfilosofi. Fra Wittgenstein, så er mitt språk grensen for min virkelighet. Om jeg skal kunne ta til meg ditt språk, forstå din posisjon, så må vi dele språk. Den eneste måten å gjøre språk mulig å dele, er ved å handle– med ordene– snakke sammen!

Skal man derfor tilgi Sartres politiske hestehandler?  Nei, ikke i den forstand. Men man kan forstå dem. Og ved å forstå Sartre viser en klar og forstandig etisk holdning seg. En pragmatisk holdning, med ønske om å fremme frihet, tanke og ansvar (for handlinger) hos mennesker. Det er ingen dårlig tanke.

Så lenge vi ikke lar ordene være handlinger. Lar språket være et forståelsens redskap. Så er Jeg-Du forhold mellom mennesker umulig. En kan ikke Se det andre mennesket for den det er, ønsker å være, du ser, du ønsker det er, uten å dele verdener.

Ord er handlinger.

SARTRE

“Intetheten er kveilet om hjertet av væren — som en orm.”
~ Jean-Paul Sartre, Væren og Intet.

 

WITTGENSTEIN

“Overlat til leseren det leseren kan gjøre selv.“
~ Ludwig Wittgenstein, 1948, Filosofi og Kultur.

“Er en feilaktig idê først dristig og klart uttrykt, er mye allerede vunnet.“
~ Ludwig Wittgenstein, 1948, Filosofi og Kultur.