tusen ord

Tekoppet varmer godt i henda. Det er kveld og jeg sitter alene i sofaen på den vesle hybelen min. Utenfor hører jeg skrik og skral fra unge mennesker på vei til fest og bar.

Teen er min favoritt, Black Currant. Det er ikke så mange som liker den teen, men den syns jeg er god.

På bordet foran meg ligger boka jeg prøver og lese, og mobiltelefonen. Jeg tror den burde lades. Men, så, er det egentlig noe vits? Jeg har ingen avtaler, ingen kommer til å ringe. Det virker poengløst å strekkke seg etter laderkabelen under sofaen.

Æsj, hvorfor liker jeg ikke TV-serier. Da kunne jeg bare switchet på Netflix og funnet noe å kikke på. Det hadde dessuten vært mye enkelre å snakke med andre. PCen ligger i skoleveska. Der har den vært siden skoleavsluttningen. Men så må jeg reise meg, dessuten finner jeg sikkert ikke noe der uansett.

Jeg kikker mot vinduet. Reiser meg allikevel. Kikker ned mot gata. Det er lyst lenge nå på sommertiden.

“Kanskje jeg skal ringe Einar?”, sier jeg ut i det tomme rommet. Men tar meg i det. Han jobber, eller er opptatt, og uansett bor han litt utenfor byen. Det er sikkert ikke noe vits.

Fra vinduet kikker jeg tilbake mot sofaen. Kanskje jeg bare skulle legge meg å sove. Det er like greit det.

Det er en bil som bråker utenfor. Noe dunkende musikk fra et anlegg. Vet de ikke at folk sover på denne tida? Fra her jeg står kan jeg se bilen. Bilen er sort. Sjåføren er en ung gutt. Pasasjerdøra er åpen og ei jente, sikkert kjøresten, står å prater i mobilen. Hun må rope for å bli hørt over musikken.

Vent, er jeg nå blitt en sånn sær gammel tante som kikker ut på folk fra mellom gardinene? Det blir uutholdelig å stå i vinduet. Jeg setter meg i sofaen i det musikken fra bilen blir skrudd av.

Tekoppen er kjøligere nå. Jeg tar en slurk. Med sukker en er god selv om den er litt kald.

“Jeg tror jeg lager litt mer te,” sier jeg, men blir sittende. Ordene som uttales helt mutterst alene i dette rommet forsterker tommheten.

Det er ingen der. I kveld har jeg ingen å ringe. Er det meg det er noe galt med? Er det noe jeg gjør, som alle syns er teit?

Alt jeg egentlig vil, er å ha noen å snakke med.

Slutt.