09 | June | 2014 | tusen ord

June 9, 2014

EKSPERT OM RELEKVIESTRIDEN

Det er et kjent faktum at hellige relikvier utstråler en mystisk energi. Etter et uforventet gjennombrudd har forskere ved NTNU i Trondheim funnet en måte å kunne bruke utstrålingen for industrielle formal.

Vi står ovenfor den store relikviejaget. Allerede betaler relikviespekulanter enorme summer for antatt autentiske relikvier. Universitet i Oslo og Bergen er overlesset med forespørsmål om relikviesertifisering.

Vår nye tids fokus på relikvier har også en bakside. Et omfattende nettverk av sortepenger kanaliseres inn i relikvietunge land som Italia, Ethiopia og Isreal. Eksperter ved politiet etterlyser større satsing på grensekontroll.

Vatikanet står i posisjon til å kunne tjente stort på den nye teknologien. Paven har så langt unnlatt å uttale seg, men katolske autoriteter i Norge indikerer entusiasme, blandet med en holding av: ‘var det ikke det vi sa.’

Men hva kan den nye tids energi faktisk brukes til? Spørsmålet møtte en vegg av stillhet ved NTNU. Interne kilder indikerer at energimålingene er høyst gradert, og indikerer at etterretningstjenester innenfor NATO (North Atlantic Treaty Organization) er interessert.

Vi husker bibelske mirakler som paktens ark, David mot Goliath, og trollstaven til Moses. Bruk til militære formål virker innlysende. Kanskje vi står ved omveltningen av klassisk tradisjonell krigføring, til fordel for en mystisk høyspent variant, med uant potensiale.

Det norske presteskapet har uttalt seg sterkt imot prosessering og raffinering av hellige relekvier. De står støttet av hedningsamfunnet og historisk fakultet (UiO),, som også er i besittelse av en rekke potente relikvier. Det forventes kraftig politisk samfunnsdebatt i den kommende perioden.

Det store spørsmålet til disse aktørene er de moralske i å utvinne fortidens relikvier for fremtidens gode. Det argumenteres at å ødelegge viktige historiske artefakter for kortsiktig energivinning er dårlig politikk for vår tid, og de kommende generasjoner.

Og med det setter jeg over til dere i studio. Vi lever i fremtiden, på fortidens gaver. Over og ut.

Slutt.

June 9, 2014

EN BØNN TIL NATO

Ærverdige NATO. Hold vår kultur tro og hjelp oss huske vår historie. Sjenk oss dine gaver og la dine verker vare evig.

NATO, det var du som beskyttet våre forfedres liv fra dødsrakettene. Og dog vårt land er herjet og ødelagt, gir du oss trygghet i en vanskelig verden.

NATO, det var du og dine budbringere som tok kampen mot ondskapen i Øst. Å hvor vi hater østerlandet– glem aldri deres svik og ondskap.

NATO, du gir oss kuler, hermetikk og batterier. Og om våre lager er tomme, sjenk oss da det hell å finne nye rester fra fortiden.

NATO, dine øyne ser alt, ditt blikk hviler aldri fra himmelen. Gi oss ditt langsyn til å kunne vokte våre venner og bli advart mot våre fiender.

NATO, vår verden er dekket av is og snø– men vi har ikke gitt opp! Kampen mot ondskap er evig, vi kjemper fortsatt.

For riket er ditt, i natten, dagen, og den hellige konges navn.

Slutt

June 9, 2014

NOEN ORD OM ORD

1. Det finnes et punkt bak øynene som vi ikke kan se, men vi kan alle føle på . Speil kan vise oss ansikt, men viser ikke det bakenforliggende.

1.1 Fra gammel tradisjon sies det at øynene er vinduet til sjelen. Å feste sannhetsverdi til slike utsangt blir feilaktig, selv om det ligger mye kroppssrpåk i øyene, og at øynene er klareste indikasjon til hvor bevisstheten rettes.

1.2 Tenkende blikk. Internt vurderende er like mulig. Øynene ser, men ser ikke. Ord blir hentet opp av det ukjente, men alikevel nødvendige, avgrunnen bak blikket.

1.3 Mennesket navngir og kategoriserer det som ses.

2. Våre tanker uuttrykkes i ord. Det følger ikke at ord er tanker fra dette. Derimot er ord instrumentet som tanker kan bli videreformidlet.

2.1 Den som har ord for noe, kan uttale seg om noe. Akten å lære nye ord, åpner dørene for nye ferdigheter.

2.2 Den som ikke har ord for noe, kan ikke omtale det– uten å finne nye og bedre ord.

2.3 Ord har bare nøyaktighet i den grad de forstås likt av avsender og mottaker.

2.4 Ord har ingen innebygget transcendent bakenforliggende mening.

2.5 Ordenes mening ligger i deres bruk.

2.6 En kompetent språkbruker kan formidle kompliserte ideer. Den evnen videreformidles til å kunne beskrive andre kompliserte systemer; fysikk, sosiologi, etikk, musikk, psykologi, osv.

3. Den bakenforliggende gnisten av inspirasjon bruker ord. Den bruker, kategoriserer, modifiserer, og skaper ord. Men rammeverkert er alikevel gitt av de tilgjengelig ord.

3.1 En som aldri har snakket Urdu, vil aldri forstå en brukermanual på det språket. En som aldri har drevet mattematikk, vil ikke kunne løse kompliserte formler.

3.2 Det språk man har kan derimot omtale og beskrive de andre språket. Den som møter Urdu kan omtale det som vanskelig og anderldes. Manualen kan beskrives, uten at informasjon fra ordene kan forståes. Det er liknende korrelasjon i mattematikk.

3.3 Språk kan beskrive annet språk.

4. Er så språket nøkkelen til sjelen? Her forstått sjelen som det bakenforliggende, det øynene ikke kan se. Kan den som forvalter språket.

Slutt