tusen ord

Det er en frykt som sitter dypest inne i den menneskelige samvittighet. Den ligger der å lurer.Stille og forsiktig snor den seg inn i hjertet av opplevelsen.

Det finnes mennesker som ikke er mennesker. Det er nemlig de som er reptiler. Kalde, glatte, følelsesløse– de har øyner som sjeldent blinker og gift i munden.

Reptilmenneskene har fulgt oss siden begynnelsen. Da det første mennesket sa ‘her vil jeg bygge en by,’ var det reptilmennesker blandt oss. Med sultent blikk tok de plass i hjem og hage.

Det er kaldblodige, gjør døsige planer som venter seg gjennom århundrene. Når tiden er inne skal de slå til.

Skal du være redd? Det burde du. Fordi det er ikke lett å gjennomskue forkledningen. Det kan være noen du kjenner, noen du går forbi på gata, eller en ved arbeidsplass og skole; reptilmenneskene er mestere til å forkle seg.

Som krokodiller er de glupske og slu.
Som slanger er de tålmodige og nådeløse.

Som salamanderen kan de gjennopstå fra de døde. Og blir de oppdaget kaster de halen, og forsvinner i opptøyet. De kommer snart tilbake med en ny hale. en ny forkledning. En ny vinkel.

Slik er reptilmenneskene. Ta deg selv i vare.

Slutt.